Jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger; hvorfor gidder vi alt peset, slitet, kravene i hverdagen? Er det verdt det? Hva er det viktigste her i livet?
Penger? Nix, etter mitt syn hadde livet vært mye enklere uten.
Jobb? Ja, hvis du har en jobb du trives i.
Helse? Absolutt! Uten helsen i orden, er det ikke mye annet som betyr noe fordi du ikke klarer å fokuserer.
Familie? Jepp, men ikke la det bli så altoppslukende at du glemmer deg selv.
Jeg tar meg selv i å gang på gang ønske meg et ukomplisert liv uten krav på alle kanter. Kanskje passer jeg som en eremitt langt til fjells? Neppe, jeg trives jo i Oslo!
Nei, men noen ganger blir mitt bosted for lite. Alle skal bry seg, alle har en mening om meg og mine. Jeg blir så drit lei! Fei for egen dør før du begynner å se på naboen!
Se innover deg selv før du høylytt kritiserer alle andre for ikke å gjøre ditt og datt!
La folk få leve sitt liv på sin måte! lev ditt liv på den måten du synes best for både deg og dine uten at det dermed skal sjenere andre.
Kommer tilbake med mer...
Og her kommer det!
What you see is what you get! Nothing more nothing less!
If you don't like it; kiss my ass!
Jeg prøver veldig bevisst ikke å såre andre, men noen ganger holder det hardt! Rett og slett fordi de i sin ubetenksomhet treffer en nerve i det som ER MEG, og kommer med en kommentar som treffer akkurat der det gjør mest vondt.
Når jeg gjør mitt beste for å være tilstede, hjelpe til, yte mitt; men det er tydeligvis ikke nok! Hva kan jeg da gjøre?
Prøve enda hardere?
Drite i det?
Hjelp meg, kan noen svare på dette?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
jeg tror kanskje du vet svaret selv, tante. Man kan tross alt ikke gjøre mer en sitt aller beste, er ikke folk fornøyde med det, vel, fuck off.. av og til må man være såpass selvsentrert og egoistisk at man setter seg selv først. om man ikke tar var på seg selv av og til, kan man heller ikke være der for andre. og du, du er et nydelig menneske som jeg beundrer masse!
SvarSlettJeg er så hjertens enig med Silje. Jeg tror mye bunner i at vi er så dressert i å ta hensyn til andre, (og la alle andre ALLTID gå foran), at det dreper mye i oss selv. Er folk drittsekker, så bør vi være såpass greie at vi noen ganger forteller dem nettopp det. Vi kunne kanskje bruke følgende spørsmål en gang i blandt: Er du en slik dritsekk av natur, eller må du trene mye for å være det?
SvarSletthahaah;) jeg liker spørsmålet..;)
SvarSlett