mandag 8. juni 2009

Trening

De som kjenner meg, vet at jeg er i overkant interessert i trening...og sport. Jeg er sportsidiot i ordets rette forstand. Har ingen problemer med å kose meg med en 6 timer lang tv-sendt etappe fra Tour de France, ei heller en spennende curlingkamp. Men idag vil jeg gi min hyllest til ei dame jeg har på treningsveiledning 2 ganger i uka. Mandag og fredag kl. 10 tropper hun trofast opp. Damen er trønder, ble pensjonist i 1994 og er både halt og skakk. Men hun kommer, og hun gjør en innsats som fortjener Kongens fortjenestemedalje! Første gang hun kom til meg, gikk hun 5 minutter på tredemølla på laveste hastighet. Da orket hun ikke mer, hun måtte hvile i 10 min etterpå. Nå, 6 mnd senere "løper" hun avgårde i 15 minutter. Det hører med til historien at hun bruker en krykke, og trenger hjelp til å komme opp på mølla. Hun puster og peser som en flodhest, men hun SMILER! Hun er så glad for at hun, 15 år etter sin yrkesaktive karriere som hjelpepleier, klarer å gå i 15 minutter! Etterpå kjører vi 4 X 10 repetisjoner på 3 forskjellige apparater. Jeg er så imponert!!! Det er slike som henne som virkelig gjør jobben min verdifull. Jeg har plenty av superspreke mennesker som trener hos oss 3-4 ganger hver uke i høyt tempo og ære være dem for det. Men innsatsen til dama mi er det ingen som når opp til. Hun har sittet rolig i en stol i 14 år etter å ha blitt pensjonist, knasket smertestillende for vonde skuldre og utslitte hofter og knær, men nå har hun fått muligheten til å bli litt bedre. Hun kommer aldri til å klare en handlerunde alene, hun kommer aldri til å klare å stelle huset uten hjemmehjelp, men hun har mindre vondt nå enn for 6 mnd siden! Og hun velger å pine seg igjennom 45 min trening 2 ganger pr uke for å vedlikeholde dette. Når hun kan fortelle meg at hun ikke har spist "paracet" på 3 dager, blir jeg så inn i hampen glad inne i meg! Og hun er så takknemelig; Tenk at æ, gamle, slitne dama, har kom mæ på træning! Og så smiler hun sitt deilige, store smil og takker meg for hjelpen. Jeg kan ikke annet enn å si; i like måte! Skulle ønske mange flere fikk oppleve dama mi, så tenkte vi kanskje to ganer før vi klaget over en vond fot eller en kranglete rygg som vi ikke gidder gjøre noe for å bli bedre av. "Vi får rekvisisjon til fysioterapeut, så slipper vi gjøre noe selv." Nei folkens, les og gå ut og gjør noe med de tingene vi kan endre selv. Lett å si, veldig vanskelig å gjøre. Det er jeg fullstendig klar over...

3 kommentarer:

  1. Det er slike damer som redder dagen,ikke sant? Ikke nok med at de er utslitte og hinker og halter litt, men de er så inn i hampen blide likevel. Vi har de samme damene på jobben hos oss også. De kommer der, haltende og tviholder på rullatoren, mens de setter opp verdens største smil. Det som er så pussig med disse damene, er at de enten er av den herlige typen, eller så er de noen store, sure. ekle rasshøl. Heldigvis er det flest av de første. Kanskje er det også slik at treningsstudioet er et sted der damen ser andre ansikter, treffer vennlige mennesker som smiler til henne. Det skal ikke mer til før ens egen "smileknapp" slås på.

    SvarSlett
  2. Jeg skal slå på smileknappen min fra kl 9 imorgen tidlig, før det virker den ikke... Da har jeg vondt i trøtten min da!!! Du er flink som leser bloggen min, altså!!

    SvarSlett
  3. åååh! sånne mennesker er så deilig! energifyllere til tusen. jeg foreslår at sånne damer deles ut på blå resept??

    SvarSlett